Rundt 15 trenere/lagledere(noe frafall på grund av sykdom) møtte opp på torsdagskvelden i forrige uke for å fylle på sin "Trenerbank" med forhåpningsvis(?) litt nye tanker og ideer omkring det å være en trenere i Barne- og ungdomsfotballen. Godt engasjement og fine diskusjoner langs med møtet bekreftet mine antakelser om at Aksla IL har kompetente og engasjerte folk i fotballmiljøet!

Jeg selv har spilt fotball fra då jeg var en liten gutt til jeg ved 30 års alder valte og legge skoene på hyllen(delvis). Jeg har hatt gleden av å få representere flere ulike lag og nivåer i seriesystemet. Jeg er fra en by i Sverige som heter Halmstad og flyttet til Ulsteinvik i 2014. Året innen spilte jeg en sesong på Island. Ni må derfor tåle og lese en del "svorsk" underveis i dette innlegg :). Etterhvert ble jeg også mer nysgjerrig på selve treneryrket og har de siste 7-8 årene hatt ulike treneroppdrag for aldersbestemte lag. Min seneste trenererfaring fikk jeg fra å være trener for Il Hødd sitt damelag under 2021-sesongen.

Som trenere skal man planlegge og lære ut fotball gjennom ulike øvelser, fra den fagkompetansen man innehar. En trenere skal ha kunnskap om fotball. Som spiller skal man i praksis gjøre det treneren ønsker, og man må ha kunnskap i spillet. Det hjelper ikke om du som spiller kan veldig mye om fotballens teoretiske del, dersom du ikke klarer å gjennomføre det ute på fotballbanen. Jeg var derfor litt nervøs når jeg nå skulle lede mitt første forum som ansvarlig trenerveilder. 

I barne- og ungdomsfotballen er det aldre viktigste at barnene får gode fotballopplevelser. Det får dem gjennom trygge sosiale rammer, gode mestringsopplevelser, et differensiert treningstilbud og et jevnbyrdig kamptilbud. I Aksla IL har vi en Sportsplan som er et levende styringsmiddel for trenere, ledere, foreldre og spillere. Sportsplanen legger føringer for hvordan 6-12 åringer skal trene, hva dem skal trene på og hva hensikten med treningen er. Det vi som trenere ofte er litt dårlige til er det å faktisk forstå hva spillerne våre kan og ikke kan. Som trenere er det derfor ingen større vits å herme etter Pep Guardiola eller Jurgen Klopp når vi skal coache barnene våre. Vi må legge til rette slik at alle får oppleve mestring, og i sin egne takt få utfordre seg selv og sine ferdigheter.  Barnenes utvikling i fotball, har samband med ens fysiologiske utvikling å gjøre.  

Skal jeg gå litt vekk fra temaet så var Robert Lewandowski på vei å signere for Il Hødd i 2007 men Hødd takket nei. Jens-Petter Hauge spilte norsk 4-divisjon til å signere for AC Milan innom løpet av noen få år, og Peter Crouch satt på benken i 2-divisjon i Sverige innen han begynte å score mål for Liverpool. Hvor vi tar veien innenfor fotballen er ikke enkel å svare på, og det er heller ikke så viktig hvilken nivå du til sist slutter på. 

Fotballens mål er å skape idrettsglede. innenfor barnefotballen er det ikke utformingen på øvelsene som skaper fotballglede, det er hvordan vi som trenere klarer å tilrettelegge for positiv energi, tilstedeværelse og gode sosiale miljøer. Derfor er coachingmetodikk en sentral del i å være trenere. Hvordan kan vi som "pedagoger" klare å tilrettelegge for just disse elementene? Mange trenere er sikkert flinke til å legge opp gode treninger som følgjer skoleringsplanene Norges fotballforbund henviser til, men om man ikke klarer å veilede spillerne gjennom økten på en god pedagogisk måte så er læringsutbyttet heller ikke størst. 

Innenfor coachingmetodikk kan vi prate om Pratebilde, Visebilde og Praksisbilde. Et vanlig feil er at mange av oss bruker alt for ofte pratebilde når vi skal veilede spillerne. Det å prate til spillene om hva dem skal gjøre er ikke lurt, då vil du ofte se et gjeng som nikker ja-siende på hva man skal gjøre, men som ikke forstår det i praksis. informasjonen går inn gjennom det ene øret og ut ur det andre like raskt. 

En visebilde er når du viser hvordan en øvelse skal gå til for å deretter låte spillene gjøre det. Då har du viset hva man skal gjøre i sted for å prate om det. Du viser samtidig som du prater.

Jeg vil si at det mest optimale er en praksisbilde. Då låter du spilleren selv vise "bildet" om hva man skal gjøre, det skaper en klar forståelse over det man vil få frem, og spillerne få praktisert øvelsen. 

En visebilde eller praksisbilde egner seg ofte best i begynnelsen av en øvelse. Låt spillerne komme i gang med øvelsen men bruk deg av en av disse metoder så tidlig som mulig for å fremheve hensikten.  Deretter låter du spillerne utforske de læringsmomenter øvelsen gir.

Når vi er trenere innenfor barnefotballen så bruker vi oss av 1-2 treninger i uken. Som vi alle kjenner til er det ikke enkelt å få gutter eller jenter på f.eks. 8 år til å stå still og lytte på det vi har å si. Hver vannpause tar 5 minutter og under treningens gang er det kanskje et fly som flyger over anlegget og skaper stor interesse hos guttene/jentene. En trening kan altså inneholde mange ulike moment som tar tid fra klokken.  Det er viktig at vi klarer å tilrettelegge for oss selve som trenere for å klare å bruke tiden så optimalt som mulig. Kom raskt i gang med treningen, unngå store "køer" i øvelsene og bruk ballen så ofte som mulig! Det er treningshverdagen som gir spillene sjansen til å få mange touch på ball! 

Til sist et tips til deg som trener. Kom gjerne i litt god tid innen treningen begynner slik du kan gjøre klart øvelsene og flytte eventuelle mål. Da slipper du å bruke verdifull treningstid til det. Eventuelt kan kanskje en lagleder gjøre klart øvelse 2 meden du holder på med øvelse 1? Hjelp hverandre å tilrettelegge så guttene og jentene får være så aktive som mulig i den begrensede treningstiden man ofte har. 

Jeg avslutter dette innlegg med et kjent visdomsord som kan refereres til coachingmetodikk. 

"Det jeg hører, glemmer jeg, 

det jeg ser husker jeg, 

det jeg gjør, forstår jeg"

Sportslig hilsen 

Joakim Wrele