Hei!
Endelig har vi avvirket de kalde månedene og sommeren står ved inngang.
Det er full aktivitet på Ratvika stadion, det er underbart å se alle barn, ungdommer og voksne som daglig sparker ball i gode sosiale miljøer, her har trenere, lagledere og foreldre gjort en strålende jobb, fortsett slik!
Den 12. juni er det dags for trenerforum for trenere/lagledere på ungdom- og seniornivå. Da skal vi blant annet diskutere hvordan vi best mulig klarer å legge til rette for god læring. Læring skjer gjennom erfaring. Spillere og trenere må erfare og gjøre feil for å lære. Vis vi aldri gjør feil – lærer vi ikke.
Vi skal ikke fremme spillerne våre til å gjøre feil, men kan vi låte spillerne få muligheten til å gjøre feil? for å faktisk lære!
For å bli god på noe, må det øves. Spesifisitetsprinsippet har ikke noe «siste utgangsdato». Vill man bli god på fotball, må man trene fotball, og man må gjøre det over tid. Treningen må være relativ opp imot kampen. Selve kampen er eksamensdag, treningene er forberedelsene. Men gir vi spillerne muligheten til å trene ofte nok på de spesifikke moment som inngår i «rollebeskrivelsen» til hver enkel posisjon? Bruk kampmomentet i trening til å låte spillene være kreative og utforske egne valg med god veiledning fra siden.
Hvorfor klarer mange andre nasjoner å «produsere» spillere som er gode i 1 mot 1 spillet for eksempelvis? Hvor ofte ser vi norske kantspillere som setter fart mot en ytterback gang etter gang? Som posisjonerer seg slik at man klarer å oppsøke 1 mot 1 situasjoner så ofte som mulig?
Her tror jeg vi har bommet – og vi har nok bommet fra start av når guttene og jentene begynner å spille klubbfotball for første gang. Som trener feiltolker vi ofte bruket av ordet rettferdighet. Rettferdighet er ikke å behandle alle likt. Du og jeg er ulik, og vi må derfor behandles ulikt – men på en rettferdig måte.
Når en 10 åring mislykkes med en dribling for tredje gang på rad i en kamp så får han eller ho nok sannsynlig høre at «nå må du passe ballen!» Spilleren kan raskt få en stempel på seg som en dårlig lagkompis, en egoist som bare tenker på seg selv. Er det rart at vi ikke klarer å produsere gode 1 mot 1 spillere? Denne spilleren får ikke tid til å lære seg å bli god i 1 mot 1 situasjoner, fordi «hen» får ikke feile ofte nok.
Selvfølgelig kan en spillere ikke bare drible å drible å drible.. fotball er et lagspill og man skal spille hverandre gode. Derfor har treneren en viktig rolle i å legge til rette for læring, så ofte som mulig. Både når det gjelder spillet som «lag» kontre spillet for den «enkelte». Læring kan på en enkel måte defineres som en relativt varig endring i atferd som følge av erfaring. Denne erfaring får du gjennom å gjenskape situasjoner, gang på gang. Læring er en prosess som tar tid. Det betyr at en 10 åring som ikke er god til 1 mot 1 spillet vil kanskje være det som 14 åring. Låt spillere mislykkes, gi dem frihet til å male innenfor bilde, men styr dem i riktig retning, låt dem ikke begynne å måle på bilderammen.
Vise spilleren at du har trua på det «hen» forsøker på, innenfor gitte rammer. Det skaper mestringsfølelse og gir spilleren mot til å forsøke på nytt. Man prater ofte om selvfortroende. Selvfortroende er ikke ens beste venn. Den forsvinner så fort du bommer noen ganger på rad. Det er mot vi skal dyrke, motet til å ta en straffe på nytt dersom du bomme på forrige. Mot til å tørre å drible, til å tørre å være kreativ. Det skaper gode spillere til slutt.
Vi bruker oss ofte av alt for mye detaljstyring. Fremst i kampsammenheng. «Spill fremover» «slå en crossball» «spring hem». Selvsagt skal vi coache og styre, men det finnes ikke en «brukermanual» til just denne kampen og spilleren. Heldigvis har vi pausepraten til å justere opp ting vi ikke er fornøgde med, dersom det skulle gå så «ille» med førsteomgangen. Og dersom det store uhellet er ute og vi faktisk taper en fotballkamp eller vi underprester, så har vi den store flaksen at vi har en kommende treningsuke til å få lære oss hva vi kan gjøre bedre til neste gang!
Hvem har ansvar?
Klubben er sjef. Alle trenere må forholde seg til klubben. Har du ikke sett gjennom Sportsplanen så er riktig tidspunkt for å gjøre det nå. Dersom du har lest den, gå inn og les den en gang til :)
Men du som trener er lederen for din treningsgruppe. Alt som skjer i gruppen din, skjer under din ledelse. Hvordan du opptrer og prater, påvirker spillerne, positivt og negativt. Som trener må du derfor lære kjenne spillerne, ikke som fotballspiller, men som individer. Som nevnt tidligere er vi ulike og trenger en rettferdig forskjellsbehandling. Noen liker ikke å bli snakket til fremfor andre, noen har ikke noe problem med det. Noen trenger oppmuntring meden noen annen trenger å utfordres. Lær kjenne dine spillere på et personlig plan så er det mye lettere å forstå handlinger til hvert individ. Men noe som alle trenger er en trygghet. Trygghet skapes gjennom samholdning og god stemning. Her spiller kultur en viktig rolle.
Det er aldri for tidlig å starte med kulturbygging
Mange lag (håper på alle) har en person som er knytt til laget som en «sosialminister». Det er en kjemperesurs og noe man må bruke seg av! Å sette av noen helger eller kvelder i året til sosiale tiltak skaper gode opplevelser for alle, og gjør det lettere for å komme til neste trening. Skal vi minske frafall så må vi klare å bygge og opprettholde et lag der det å gå på trening er ukens høgdepunkt (bortsett fra kamp).
Fotball må være så artig at når de kan velge å gjøre akkurat det de selve ønsker, da velger dem fotball! Den gode stemningen skapes ikke bare av en «sosialminister» uten alle må hjelpes åt for å skape en god kultur. Si hei til forelderen som møter opp på trening, spør spillerne hvordan dagen deres har vært. Kanskje noen har slitne ben? Hatt en tung dag? Bryr du deg om mennesket bakom «spilleren» så er det enklere å forstå og legge til rette for gode økter.
Noe som er interessant er hvordan man jobber for å skape en god kultur.
Slik alt annet i livet så må man utrette noe for å få et resultat. En god kultur har skapts gjennom å være bevist på det. Kultur oppstår ikke fra intet. Når man spør de fleste om hva det beste med fotball er, svarer mange «det sosiale». Samtidig møter mange opp 1 minutt før trening, og setter seg i bilen hjem når treneren knapt blåst av treningen en gang. «Garderobekultur» er et uttrykk som ofte ikke forekommer i breddeklubber. Ja, det finnes selvsagt grunner til det, men poenget mitt er at vi må bli litt flinkere til å aktivt jobbe med kulturbygging. Kan man ha oppmøte 15 minutt innen treningen? 20 min? bare for å gi spillene tid til å dyrke det sosiale. Bruk en trening til å gjøre noe alternativ? Kan man innfør en trening av og til bruke garderoben som oppholdsplass? Kanskje man kan gå igjennom øktplanen i garderoben i sted for på feltet? Det ovennevnte er kanskje ikke like enkelt i barne- og ungdomsfotballen då tidsplanen ofte er stram, men det blir desto viktigere når spillerne er 12-13 år +. Likevel bør kultur bygges fra så tidlig alder som mulig.
En breddeklubb har ikke som hovedmål å skape profesjonelle fotballspillere. En breddeklubb skal legge til rette for «flest mulig-lengst mulig-best mulig» innenfor gode og trygge sosiale rammer. Så er det lov for dem som vil bli så god som mulig, å faktisk få lov til det i en breddeklubb og. Men uansett om du spiller fotball kun for det sosiale, eller om du ha lyst til å bli den neste storspilleren i Manchester United så følger «kultur» med på reisen.
Barn og ungdom trenger tydelige rammer, noe man må forholde seg til på en eller annen måte. Kultur bør, og setter betingelser på hvordan man opptrer. Som nevnt tidligere så står treneren ansvarlig for sitt lag og adferden til gruppen. Handling har en sterkere effekt en prating.
For å bygge en god kultur bør noe ting være på plass – desto tidligere, desto bedre.
- Prat til hverandre på en respektfull måte
- Når noen prater så hører man.
- Respektere tider – møt opp tidsnok (her er det mange trenere som ikke stiller krav)
- Man vinner og taper i felleskap
- Se ut som et lag – bruk Aksla klær i trening, ikke 15 forskjellige gensere.
- Se til å gjøre ting sammen utenfor trening og kamp
- Ta ansvar og ikke skyll på andre
- Lov å vilje bli god!
Nå er det sikkert noen som ikke er enig, men jeg mener at den viktigste rollen du som trener har i Aksla IL er ikke å vinne fotballkamper, det er å skape en god og trygg sosial møteplass der man som menneske (og spiller) får lære seg å handtere motgang og medgang, være med på å løse ulike problem gjennom samhandling, og individuelt. Samtidig som man skal få muligheten til å spille mye fotball og jakte drømmen om å bli så god som mulig. Klarer man av dette så kommer man vinne fotballkamper og..
"Av alle uviktige ting i verden er fotball den viktigste" - Pave Johannes Paul II
Joakim
